2020 er historie og det kan være greit å ta et tilbakeblikk på hva som er skjedd på hundefronten i løpet av året.

Først og fremst fikk vi frem et nytt kull med valper da Neverbuas TR Ona i mai ble mor for første gang. Vi klarte akkurat å få gjennomført paring med 1.-valget, Rotåa's Topper, før Coronaen stengte landet den 12. mars.

8 velskapte OT-valper - 2 tisper og 6 hannhunder - så dagens lys den 3. mai. Den ene tispa, som var søt nok til å få det klingende navnet Sarah Bernard, ble værende igjen hos oss mens resten av gjengen ble plassert hos nøye utvalgte kjøpere. Det blir spennende å få tilbakemeldinger utover året etter hvert som "valpene" skal formes til gode jakthunder.

Også et par av kullbrødrene til Ona har fått etterkommere etter seg i 2020. Neverbuas TR NonStop Bajas har rukket å bli far til tre kull (22 valper) og Neverbuas TR Echo har blitt brukt på to tisper i Sverige (12 valper). Bildet til venstre viser Prihan Lita som fikk 7 valper med Bajas den 12.12.20. Med Ona sine små er det altså i 2020 blitt til sammen 42 valper etter Nyheimgutens Tiramisu sitt TR-kull.

Dessverre rakk aldri Tira å få oppleve rollen som mormor. I slutten av mars, da Ona var noen uker på vei, fikk Tira et akutt-tilfelle under en treningstur og livet sto ikke til å redde. Selv om hun var nesten 11 år gammel da det skjedde, kom dette som et sjokk og føltes som et stort tap. Tira var for oss en meget spesiell hund som vil bli dypt savnet, men alle de fine opplevelsene hun ga oss vil leve videre som gode minner.

I hele juni var vi så heldige å ha flott sommervær så valpene kunne være masse ute. I månedsskiftet juni/juli ble det levering av valper og tempoet gikk da plutselig ned noen hakk. Men allerede i midten av juli da trenings-terrengene åpnet kunne vi starte opptrening av Ona - og selvfølgelig også Five - igjen. Noen uker senere bar det inn til Røyrvik på taksering der vi med glede kunne konstatere at rypas hekking ikke hadde gått så galt som vi fryktet mtp. all snøen i fjellet på forsommeren.

Neste på planen var å få noen starter på jaktprøve. Siden høstsesongen '19 ble ødelagt av hunde-sykdom, og vintersesongen '20 røyk pga. av både løpetid/paring og Corona, var det på tide å komme i gang igjen. For Ona sin del ble det 6 starter i VK i høst, inkl. NM høyfjell og en lavlandsprøve. Selv om det ikke resulterte i premier på henne er det likevel grunn til å glede seg over at hun både finner fugl og går bedre enn noensinne. Dermed styrker hun sin viltfinnerindeks som nå er helt oppe i 125,35 - et resultat av hennes 16 tellende fuglarbeid mot makkers 1. Vi er også godt fornøyd med at kritikkene fra 5 av de 6 startene i høst sier 556444. Småplukket og vanskelig fugl som gjør at premiene glipper får vi bare notere oss og jobbe videre med.

Også Heggskogens Five Star fikk prøve seg i høst, men det ble bare anledning til én start denne gangen. Den benyttet hun imidlertid godt og slo like godt til med en flott 2.AK. Det er artig å konstatere at Five som til tider har vært noe "vidløftig" nå kan jakte som en duracell-kanin og likevel dekke anvist terreng i god kontakt med fører, samtidig som fuglbehandlingen sitter og den nødvendig roen er på plass.

Andre Neverbua-hunder som har stilt på jaktprøver i høst er TR Echo (bildet) som fikk én start i AK og TR Fine Miss Lissi som fikk to starter, også det i AK. Dessverre lyktes de ikke med fugl og premiering, men begge gikk godt og alle tre kritikkene viser 556444.

Jakta ble ikke helt som planlagt. Hadde fått på plass forsyninger osv., men når datoen var der og vi skulle inn å være i fjellet en uke oppsto det komplikasjoner. Uka ble dermed redusert til noen dager og vi måtte ta i bruk et lettere tilgjengelig terreng. Men jaktstarten ble da i det minste noen fine dager der både Ona og Five fikk vist hva de duger til. Brukbart med fugl fant vi så vi berget da noen jule-middager og vel så det. Mange av helgene utover høsten måtte brukes til elgjakt for å fylle den kvota. Likevel fikk vi innimellom flere turer etter rypa med hundene. Ikke minst takket være en fin og snøfri senhøst.

Siste del av romjula pluss nyttårshelga vart det anledning til ei lita uke på hytta. Både vær og føreforhold var helt maks og når det i tillegg fantes en og annen snill rype der vart det en flott avslutning på 2020, og start på 2021. Akkurat slik det skal være! Hver dag ble startet med en solotur med 8 mnd. gamle Sarah, og etter kort lunch på hytta fikk Ona og Five sin tur.

Så for oss har 2020 vært et ganske så innholdsrikt år, der vi plutselig mistet en hund og en annen kom til i stedet. Og ikke minst fordi Neverbua-familien er utvidet med 8 nye lovende. Vi gleder oss veldig til å følge "OT-valpene" utover 2021, året som vil gi oss en pekepinn på hva de står for.